Lanternefesten på Steinerskolen

Lanternefesten er den eneste av skolens årstidsfester som involverer hele familien. Nå er det igjen høst. Vi begynner å merke novembermørket, og da er det straks tid for Lanternefest. Men hvor kommer denne festen fra? Steinerskoler verden over bruker denne tradisjonelle feiringen til å markere overgangen fra høst til vinter, og den har blitt en fest som elevene gleder seg til. I disse dager synges det lanternesanger og det bakes lanternekaker. Videre kan dere lese om historien om Martin, slik barna får høre den på skolen, og kanskje lanternesangene får en annen betydning for dere, når dere kjenner historien og tradisjonen bak festen?

LANTERNEFEST OG MORTENSFEIRING

Lanternefest er knyttet til dagen 11. november, feiringsdagen for St. Martin av Tours. Martin ble født i dagens Ungarn ca. år 315 og døde i Frankrike i år 397. Martin regnes som en viktig beskytter av fattige og utstøtte i samfunnet, og hans feiringsdag er blant annet blitt markert med bålbrenning, lyktetenning og gåsestek. I følge legenden ga Martin i sin ungdom halvparten av kappen sin til en frysende tigger, og deretter viste Jesus seg for ham kledt i tiggerens kappe. Martin ble senere valgt til biskop i Tours mot sin vilje.

Lanternefesten
I gamle dager hadde de ikke lyspærer, lommelykter eller elektrisk strøm. Når menneskene trengte lys inne i husene sine, måtte de bruke noe som brant, for eksempel et brennende bål på peisen, fakler eller brennende talglys. Derfor var det fint å ha vinduer som kunne slippe lyset inn når det var sol. Om sommeren, da det var mye sol, fikk de nok lys gjennom gluggene, men når vinteren nærmet seg, ble det mørkere og mørkere ute. Da måtte de begynne å tenne talglys eller tenne opp ild i peisen midt på dagen for å kunne se godt nok. Dette var en god grunn til å lage en lysfest når høsten var på sitt mørkeste!

Mange steder var festen slik at barna fikk hver sin lanterne.  Lyktene kunne for eksempel være laget av glass eller papir, og hadde brennende talglys inni. Samtidig var de så små og lette, slik at barna kunne bære dem med seg mens de gikk fra hus til hus og sang sanger utenfor vinduet til naboene. Når barna kom hjem til seg og familien sin, fortsatte festen med god mat og drikke. Mange steder var det gås på middagsbordet. Mens barn og voksne satt sammen og spiste, pleide en i familien å fortelle historien om en mann som het Martin.

lanterne

Historien om Martin
En gang for lenge, lenge siden, ble det født en gutt som het Martin. Noen kalte ham for Morten også, for Martin og Morten er egentlig samme navn.

Faren til Martin var soldat, og han ville at lille Martin også skulle bli soldat, å lære seg og slåss når han ble stor. Men da Martin ble voksen, kjente han at han ikke ville være soldat. Han likte ikke å slåss, og syntes det var bedre å være venn med mennesker, og heller gi hjelp til de som trengte det.

Martin hadde en hest. Den var stor og sterk og kunne løpe raskt. Martin pleide ofte å ri turer med hesten sin utenfor byen der han bodde. En dag han skulle ut for å ri, var det isende kaldt. Det hadde begynt å bli vinter, bakken hadde blitt hard, og det var frosset is på sølepyttene langs veien. Men Martin hadde en stor og varm kappe på seg, og derfor red han av sted uten å fryse.

Plutselig så han en skitten og lurvete mann midt på veien. Håret hans var bustete, og klærne hans var stygge og fillete. Han så litt skummel ut, og da han rakte fram hånden, lurte Martin på om han burde bli redd eller ikke. Da han så nærmere etter, oppdaget Martin at mannen hadde altfor lite klær på seg. Mannen frøs så han ristet, og han så tynn, sulten og syk ut. Han så rett på Martin med triste øyne, og med en gammel knirkete stemme sa han: «Kan du være så snill å gi meg penger til å kjøpe litt mat for?»  Martin nikket, og begynte å lete etter pengepungen sin, men så oppdaget han at han ikke hadde med seg noen penger. Da den fattige stakkaren skjønte dette, så han enda tristere ut og begynte sakte å gå videre bortover veien. «Vent!» ropte Martin etter ham. «Du kan få noe annet!” Dermed tok Martin av seg den store, varme kappen sin, og med det skarpe sverdet sitt skar han kappen rett i to. «Vær så god!» sa Martin til den fattige mannen. «Selv om jeg ikke kan gi deg penger, kan du i alle fall få halvparten av kappen min slik at du slipper å fryse!»

Den fattige mannen ble både forbauset og glad, og takket Martin fordi han hadde delt klærne sine med en kald og fattig stakkar. Martin bare smilte og red videre, men da han snudde seg for å se etter mannen, var mannen borte.

Den natten hadde Martin en rar drøm! Han drømte at den fattige mannen plutselig sto foran ham, men nå så han ikke fattig ut lenger. Han så ren, frisk og mett ut, og han hadde på seg den halve kappen som Martin hadde gitt ham. Mannen begynte å snakke, og stemmen hans var ikke lenger gammel og knirkete. Han sa: «Kjære Martin! Av deg kan alle mennesker lære hvordan de kan hjelpe hverandre og dele det de har. Derfor skal mennesker over hele verden få høre historien om Martin!»

Og slik ble det – og nå har du også fått høre historien om Martin.

st martin_20151116_190059

Martin og gåseflokken
Etter den dagen fortsatte Martin å hjelpe alle slags mennesker. Men etter en stund syntes han det ble for mye bråk og mas i byen, og derfor flyttet han til et sted der ingen andre bodde. Likevel var det mange som hadde hørt om ham, og en dag var det noen som sa: «Siden Martin er en snill og god mann, kan han sikkert bli en god leder for oss som bor i denne byen! La oss hente ham hit!»

Men da Martin fikk høre om dette, svarte han at han ikke ville være noen leder. Han ville bare være i fred. Først ble folkene i byen lei seg, men så bestemte de seg for å lure ham……

Neste dag dro noen til Martin og sa at en dame i byen var syk og redd for å dø, og derfor ville hun at Martin skulle komme og trøste henne. Martin trodde dette var sant, og skyndte seg straks avgårde. Men da han kom til byen, så han en masse mennesker som sto og ventet på ham. Nå skjønte han at han var blitt lurt, og dermed prøvde han å stikke av. Han løp av sted gjennom byen, og mens han løp, fikk han se en gåseflokk som gikk rundt og lette etter mat. Da krøp han inn i gåseflokken og gjorde seg så liten han kunne for at ingen skulle se ham.

Men en gås er en fugl som ofte skriker og skråler når den blir forstyrret – og da Martin prøvde å gjemme seg, begynte hele gåseflokken å lage et forferdelig bråk. Da skjønte alle menneskene hvor Martin hadde gjemt seg, og Martin måtte komme fram og gå med på å bli sjef i landsbyen. Men han var ganske sint på de bråkete fuglene, og sa: «Siden gåseflokken bråkte slik at jeg ble funnet, ønsker jeg at folk alltid skal spise gåsestek på lysfesten heretter.»

Det er derfor folk tradisjonelt spiste gås på lysfesten. – Og vet dere hva de kalte maten de spiste? De kalte den «Mortensgås» til minne om Martin.

Litt mer om gjess:
Tidligere brukte man ofte gjess i stedet for vakthunder. Dersom en ubuden gjest tok seg inn på gården i løpet av natten, ville gåseflokken bli vekket og starte et salig leven. Et eksempel fra Norge, er herregården Austrått i Trøndelag. I dette praktbygget fra 1600-tallet er en innhegning for gjess bygget inn i en stor, imponerende trapp foran inngangen.

Litt mer om 11 november:
I Europeisk tradisjon har denne dagen på flere måter markert overganger, begynnelse og slutt:

  • Det var en viktig markedsdag som markerte slutten på handelsåret
  • Ansettelsesforhold opphørte og kontrakter ble avsluttet
  • Skoler og universiteter hadde undervisningsfri
  • Gjessene var slakteferdige, og den første vinen fra årets vinhøst kunne drikkes
  • Karnevalsfestene begynte enkelte steder, og varte helt fram til fastetiden før påske
  • Noen mente at det var lov å stjele det man fikk tak i denne dagen…

 I 1918 ble Første Verdenskrig formelt avsluttet den 11.11. kl. 11.00.

Litt mer om Sankt Martin:
I tillegg til legender og historier, har man også en del sikker kunnskap om Martin av Tours:

  • Han var kjent for sitt fattigslige og rufsete utseend e, noe andre kirkeledere mislikte
  • Han prøvde å leve et enkelt, stille og tilbaketrukket liv, men var ofte på reisefot for å hjelpe andre eller bidra til å etablere kristendommen i det gamle Romerriket. Han jobbet bl.a. aktivt for at kirkens ledere og den kristne keiseren ikke skulle anvende dødsstraff mot opprørere og kristne meningsmotstandere.
  • St. Martin har alltid vært en viktig og populær helgen blant «vanlige folk» og er blant annet beskytter for fanger, tiggere, gjetere og omreisende, smeder og fargere, vertshusholdere og vektere. Han er også skytsengel for soldater, hester, vinbønder og avholdsmenn!
  • Kirker viet til St. Martin har ofte vært å finne i «dårlige» bystrøk eller utenfor bymurene – som for eksempel St. Martin in the Fields i London.