Matematikk i 2.klasse – Telling først

Av Eli Tronsmo – Tidsskriftet Steinerskolen 3 / 2012

Telling først

Det er første matematikkperiode i 2. klasse, hovedfagstimen har startet, og elevene har hver og en flyttet sin pult og sin stol ut til veggene i klasserommet. En stor gulvflate i midten muliggjør undervisningens første del. Klassen stiller seg i ring i midten av rommet og begynner å telle i kor. Ulike telleregler bærer frem det rytmiske i bevegelser og tall: En-to –lappe sko. Tre-fire – spille på lire. Og

Ormen Lange krøp som en slange, under et gjerde, tok seg en pære, 1-2-3. På slaget tre hopper alle i været. Deretter

Telle til én og telle til to
høna går aldri med strømper og sko.
Telle til tre og telle til fire
fire krystaller pakkes inn i papiret.
Telle til fem og telle til seks
er du et troll blir du gift med ei heks

Osv…

Etter hvert blir kroppen med, det klappes, det trampes, det hoppes. Fingre, armer og ben tas i bruk, og klassen er konsentrert, men full av lyd og bevegelse. Når skoletimen i en regneperiode starter slik, er det mange lag i barnet som stimuleres. Elevene får dekket sitt stadig økende behov for bevegelse, de får trent på koordinasjon, rytme og motorikk, og ikke minst blir de fortrolige med tallenes verden på en bevegelig og gledesfylt måte. Når første økt av hovedfagstimen er tilbakelagt, skyves pultene tilbake på plass, igjen vendt mot tavlen og mot læreren. Nå flyttes aktiviteten fra kroppen til hodet, og det er straks klart for arbeidsstund.

Tenkning i bevegelse

Matematikkundervisningen i 2. klasse starter med et grundig arbeid med de enkelte tall fra 1 og oppover. Et hovedmål er å få frem tallet som kvalitet, eller tallenes «vesen». Det betyr at klassen i fellesskap forsøker å lete frem tallenes uttrykk. Hva er særegent ved 1? Hva finnes det bare en av i verden? «Solen», «Jordkloden», «Meg selv».
boks_matematikk1-260x367
Svarene kommer fra ulike hjørner av klasserommet. «1, er det lite eller mye?» spør kanskje læreren. «1 er veldig lite», svarer en gutt, «for 1 er det minste av alle tallene.» Men så utbryter sidemannen «Jeg synes 1 er mye, for hele jordkloden er også 1, men veldig stor». Gjennom slike dialoger kan man nærme seg tallenes ansikt. Mange lærere foretrekker å ta i bruk romertallene i den første introduksjonen av tallene, fordi de er konkrete og ikke så abstrakte som de arabiske sifrene. Gjennom flere dager behandles hvert av de ulike tallene opp til tolv, og ofte med egen kropp som utgangspunkt, som for eksempel når tallet 2 skal undersøkes. Hva er det to av? Det samtales og arbeides, og tallene nedfelles i store, glade former i elevenes arbeidshefter.

De fire regneartene

Tidlig i regneundervisningen introduseres klassen for alle de fire regneartene, nokså raskt etter hverandre, slik at elevene så langt som mulig ser dem i sammenheng. Undervisningen har et analytisk utgangspunkt, som vil si at man beveger seg fra helheten til delene. I hvert regnestykke går man fra summen til addendene, fra produktet til faktorene. Hva er for eksempel 12? Jo, det kan være 6+6. Men også 3+3+3+3 eller 2×6. Innenfor denne helheten som et tall er, kan delene bevege seg på en rekke ulike måter; og det finnes ikke bare én men mange riktige løsninger. Her gis det stor plass for en bevegelig og lekende tenkning, og hver elev vil finne utfordringer i tråd med sitt nivå. I denne tidlige fasen av matematikkundervisningen i 2. klasse er regningen nær og konkret, ofte hjulpet av et knippe kastanjer på pulten, men hoderegningen står likevel i fokus.

Musikk og bilde

Læreren underviser i visshet om at matematikken har i seg både billedlige og musikalske kvaliteter. Det billedlige uttrykkes gjennom forholdet til flaten, rommet og bestemte former. Fra denne grenen utvikles det som elevene senere skal møte som geometri. Når elevene arbeider med å forme tallene, eller med bestemte formtegningsøvelser, er det rommet og flaten de møter.

Den musikalske delen av matematikken uttrykkes gjennom rytme, intervaller, tidssekvenser og sprang. Fra denne grenen springer aritmetikken. Begge disse bakenforliggende kvalitetene, musikk og bilde, har en stor plass i den første regneundervisningen. Den musikalske gjennom telling, regler, bevegelser og gangetabeller, og den billedlige gjennom utformingen av tall og i bestemte formtegningsøvelser.

Når hele barnet blir instrument for ny kunnskap, får hodet et større register å spille på. Det er et godt utgangspunkt for matematikkferdighetene 2.klasse-eleven snart skal erobre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s